Publisert den 26. mar 2014, kl. 12:34 av
Felix Horne
Afrika-medarbeider, Human Rights Watch
I SLUTTEN AV 2012 ble Yohannes Alemus? kone pågrepet av folk fra den etiopiske sikkerhetstjenesten under et besøk hos slektninger i hovedstaden Addis Abeba. Hun hadde med seg parets to barn. Yohannes er tidligere flyktning, nå norsk statsborger, og han er tilhenger av et politisk opposisjonsparti som er forbudt i Etiopia. Sikkerhetspolitiet forhørte Yohannes? kone om hans politiske forbindelser, sendte ham e-poster og ringte ham i Norge. De ville ha mer informasjon om hans kolleger i opposisjonen. Han avslo, og etter 20 dager ble hans hustru endelig løslatt og sendt tilbake til Norge.Yohannes trodde at denne episoden var over med det. Han tok feil.
UTEN AT HAN visste det, inneholdt en av e-postene et vedlegg som var infisert med et tyskutviklet spionprogram som kalles Finfisher. Så snart den hadde infisert datamaskinen hans, hadde den etiopiske sikkerhetstjenesten ubegrenset adgang. Etter at han intetanende hadde videresendt e-postene til andre, ga dette spionprogrammet potensielt fri adgang for sikkerhetsmyndighetene til deres computere også. Dataeksperter bekreftet at computeren til minst en av hans kontakter ble overvåket ved hjelp av det infiserte meldingsvedlegget.
Over hele verden reagerte folk i fjor med vantro og sinne, da det ble avslørt hvordan USA har overvåket våre telefonsamtaler og e-poster. I Europa er det få som bekymrer seg over at overvåkingen vil resultere i trusler mot deres liv og familier. Men for etiopiere, blant dem flyktninger som bor i Norge, kan overvåking fra deres myndigheter føre til arrestasjoner, trusler, tortur og urettferdige rettssaker. Og, som vår forskning viser, er ikke folk trygge for spionasjen fra Addis Abeba, selv når de er flyktet til utlandet.
GRANSKING vi har gjennomført de siste 18 månedene viser at den etiopiske regjering bruker sin kontroll over landets kinesiskproduserte telekommunikasjonssystem til å overvåke kommunikasjonen mellom sine egne borgere, samt arrestere og kneble dissens både i Etiopia og utlandet. Tjenestemenn i sikkerhetstjenesten har ubegrenset adgang til registrene over alle i landet som eier en telefon. Ofte spiller de av opptak av samtaler for folk i som sitter i varetekt under ulovlige avhør.
Dette har hatt svært direkte virkning for det etiopiske samfunn i Norge. Mange frykter at dersom de kommuniserer med sin familie hjemme i Etiopia, vil samtalene bli sporet, slik at slektningene kan risikere represalier. De gjør rett i å være redde.Etiopia har et forferdelig rulleblad med brudd på menneskerettighetene - tortur av kritikere er vanlig, opposisjonspartier er blitt desimert, uavhengige organisasjoner er praktisk talt ikke-eksisterende, og det finnes knapt uavhengige media. Tusener av etiopiere har flyktet fra trusler mot deres liv og sikkerhet, og mange er kommet til Norge.
MEN SELV i dette trygge tilfluktssted, akkurat som andre steder i Europa, bruker etiopiske myndigheter svært avanserte, europeiskproduserte elektroniske overvåkingsverktøy til å avlytte avvikende røster blant den etiopiske diasporaen. Disse verktøyene kan gi sikkerhets- og etterretningsbyråene full adgang til filer, informasjon og aktiviteter på den aktuelle personens infiserte datamaskin. De kan avlese tastetrykk og passord, og skru på både webkamera og mikrofon, slik at en computer her i Norge blir et effektivt avlyttingsapparat.
Mens jeg drev research om problematikken, møtte jeg en annen mann, Badessa (som ikke er hans virkelige navn). Han bor i en flyktningleir i Kenya. Han fortalte meg: «Jeg pleide å få telefonsamtaler fra min bror i Norge og min søster i Nederland. Så en dag ble jeg arrestert og forelagt en liste med mine telefonsamtaler, og ble bedt om å fortelle hvem de utenlandske numrene tilhørte. Jeg svarte at det var slektningene mine. Deretter spilte de av en telefonsamtale med min bror i Norge, der vi snakket om politikk. Jeg var den gang medlem i den (forbudte) frigjøringsfronten Oromo Liberation Front.»
BADESSA ble hardt torturert i ti dager i en militærleir i Etiopia. Selv om han nå befinner seg i relativ sikkerhet i Kenya, er han redd for å snakke med noen i familien, og han har fått fysiske og psykiske skader etter opplevelsen. Han håper han kan flytte til broren i Norge, men har ikke snakket med ham siden den forrige telefonsamtalen. I Etiopia er en rekke personer blitt arrestert og mishandlet uten å ha gjort noe galt, annet enn å snakke med etiopiere som bor i utlandet.
Mens verden gjør rett i å la seg sjokkere av Edward Snowdens avsløringer om amerikanske myndigheters masseovervåking, bør vi også bekymre oss over at repressive regjeringer i mange land, som for eksempel Etiopia, kjøper og benytter europeiskprodusert teknologi målrettet mot uavhengige røster over hele verden, inkludert Norge.
NORGE KAN iverksette viktige tiltak for å stanse dette misbruket. Norske myndigheter bør slutte seg til initiativ for å regulere eksporten av slik teknologi til regjeringer som har en kritikkverdig omgang med menneskerettighetene, som Etiopia. Inntil det skjer, vil ikke Yohannes Alemu være det siste offeret for cyber-overvåkingen.
